 |
Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på fdpuls (fredag 17. februar). Les mer om roperten…
Sametingets nye nettsider
En av Sametingets viktigste oppgaver er informasjon – både til det samiske og det norske folket. Sametinget i Norge har også en spesiell plass i det globale urfolksarbeidet, og mange er interessert i å vite mer om samer og om urfolk. Det er derfor viktig at noen av sidene etter hvert også er engelskspråklig.
Det mest gledelige er at sidene er på 3 samiske språk: Sør-, lule- og nordsamisk. Dette viser at Sametinget prioriterer disse språkene, og stimulerer lule- og sørsamisk språk i praksis. De gamle sidene var bare på norsk og nordsamisk. Selv om man måtte vente litt på sidene skulle bli ferdige på alle disse språkene, er det verdt det. Synliggjøring av språkene er viktig!
De nye nettsidene gjør det enklere å finne frem, er mer funksjonelle gjennom forbedrede søkemuligheter . Det er også en mer hensiktsmessig inndeling etter politikkområder.
- Jeg tror også Sametingets søkerbaserte ordninger og annet regelverk blir tydeligere og lettere å finne frem i og at søknadsfristene fremgår klart, gjør at folk slipper å bla igjennom retningslinjer for å finne det vesentligste. Det er viktig for Sametinget å få frem informasjon om tilskuddsordninger, fordi det er virkemidler som kan realisere viktige prosjekter og tiltak.
- Mange lærere har etterlyst mer informasjon på Sametingets nettsider, slik at de kan få tak i det som de trenger. Nettsidene vil også føre til at flere finner svar på sine spørsmål.
Vist 72 ganger. Følges av 2 personer.
Sametingsrepresentant
0
0
Kommentarer
http://www.samediggi.no
http://www.sametinget.no
http://www.samedigge.no
http://www.saemiedigkie.no
Flotte nettsider! Men jeg finner ikke den engelske utgaven du nevnte.
Sámedikki ođđa interneahttasiidu
Diehtojuohkin lea okta dain bargguin mii lea buot deháleamos sámediggái – diehtojuohkin sámiid ektui, muhto maid dáža servodahkii. Sámedikkis lea erenomáš sajádat máilmmiviidosaš eamiálbmotbarggus, ja ollugiin livččii hállu diehtit eanet sápmelaččaid ja eamiálbmogiid birra. Danin lea dehálaš ahte muhtin siiddut dađi mielde maiddái ilbmet eŋgelasgillii.
Eanemus illudahtti lea ahte interneahttasiidu dál lea gávdnamis buot golmma sámegielaide: Davvi-, julev- ja lullisámegillii. Dát čalmmustahttá ahte Sámediggi vuoruha gielaid, mii fas lea mielde movttiidahttimis olbmuid beaivválaččat geavahišgoahtit julev- ja lullisámegielaid vel ain eanet go odne. Ovddeš neahttasiidu lei dušše davvisámegillii ja dárogillii. Lei duođai vuordinveara, vaikko vel lei ge áddjás bargu oažžut neahttasiiddu buot golmma gillii. Lea dehálaš ahte mii čalmmustahttit gielaid, dadjá Mariann W. Magga.
Ođđa interneahttasiiddus galgá leat álkibu gávdnat dieđuid, ja galgá maiddái doaibmat buorebu go ohcanfunkšuvdna lea buoriduvvon. Siiddus leat maiddái politihkalaš áššit ja ovddasvástádusat sirrejuvvon nu ahte lea álki oaidnit maid Sámediggi bargá, ja guđe ráđđeláhtus lea ovddasvástádus iešguđet áššiide.
- Mun doaivvun maiddái ahte Sámedikki doarjjaohcanortnegat ja njuolggadusat dál bohtet čielgaseabbo ovdan ja ahte olmmoš daid gávdná jođánit.
- Ohcanáigemearit bohtet čielgasit dahká ahte olbmot eai dárbbaš bláđet njuolggadusaid čađa jus háliidit gávdnat dan mii sidjiide lea deháleamos. Sámediggái lea dehálaš oažžut ovdan dieđuid doarjjaortnegiid birra, danin go dat leat ortnegat mat leat ávkin ja sáhttet duohtandahkat dehálaš prošeavttaid ja doaibmabijuid.
- Olu oahpaheaddjit leat váillahan eanet dieđuid Sámedikki interneahttasiiddus, nu ahte sidjiide maiddái boađášii ávkin. Mun doaivvun dán dili buorránit sakka, go iešguđet politihkkaguovllut dál bohtet čielgasit ovdan neahttasiiddus. Jus leat oahpahusáššiid birra ohcame dieđuid, de lea dušše deaddilit dokko gokko čuožžu “Oahpahus”.
Loahpas vel háliidan ávžžuhit buohkaid fitnat geahččame ođđa interneahttasiiddu, ja oahpásmuvvat buorebu Sámedikki bargguin, dadjá Bargiidbellodaga sámediggeáirras Mariann W. Magga