Samekommunen Tromsø tilbyr samiske barn plass i samiske barnehager. Dette tilbudet er viktig, og utrolig verdifullt for barnas sosialisering og identitetsdannelse. De får tidlig språkopplæring og innføring i sin egen kultur, og står bedre rustet til å kunne fortsette med tospråklig opplæring når de begynner på skolen. Dette tilbudet er imidlertid ikke åpent for alle samiske barn, og det må vi gjøre noe med.

Av: Therese Henriksen, 4. Kandidat på APs sametingsliste i Gaisi valgkrets.

Jeg er selv mor til en gutt på to år, og da han for et år siden skulle inn i barnehage var det naturlig for meg å undersøke hvilke samiske barnehager det fantes, og hvordan man gikk fram for å søke om plass i disse.

Da jeg kontaktet barnehagene fikk jeg beskjed om at de samiske barnehageplassene var forbeholdt samiske barn med minst en forelder som behersket og brukte det samiske språk. Dette syntes jeg jo var litt pussig, i og med at det er jo kanskje de barna som ikke har samisktalende foreldre som virkelig ville ha utbytte av et slikt tilbud. Det ble argumentert med at et norsktalende barn ville ødelegge for de samisktalende barna ved at samtalene i barnehagen naturlig ville dreie over på norsk i stedet for på samisk, og at kommunikasjon mellom barnehage og foreldre ville bli vanskelig.

Jeg kan til en viss grad forstå deres bekymring ved at norsk vil foretrekkes når ikke alle kan samisk, men da sønnen min var ett år kunne han nok like lite norsk som han kunne samisk. Alle mødre synes selvfølgelig best om sine egne, men så ærlig må jeg nok være: sønnen min var ikke mer velartikulert enn andre ettåringer. Kommunikasjon mellom barnehage og foreldre antar jeg også ville være uproblematisk, den barnehagen vi bruker nå distribuerer all informasjon på både norsk og engelsk. Foreldremøter foregår på norsk, så lenge det ikke er noen der som ikke behersker det. Da forklarer vi etter beste evne på de språk vi måtte kunne best. Og jeg kan ikke tro at foreldremøter i samiske barnehager alltid foregår utelukkende på samisk? Da vil det jo si at alle foreldre til barn i den barnehagen som ikke snakker samisk vil være ekskludert fra disse møtene, og det kan vel ikke være særlig demokratisk?

Jeg ønsker meg et samisk barnehagetilbud i Tromsø for samiske barn som ikke har samisktalende foreldre. Våre barn er ikke mindre samiske, de har bare fått foreldre med ”feil” språk. Slekta vår, som så mange andres, mista språket under fornorskninga, noe som har resultert i språklige følgefeil i alle slektsledd siden den gang. Jeg forslår vi retter opp den feilen nå, og tilbyr norsktalende samer et samisk barnehagetilbud til sine barn.

Derfor foreslår vi i Arbeiderpartiet i Gaisi valgkrets å opprette et todelt barnehagetilbud et for samiske barn, ett der lekespråket forblir på samisk, og et nytt ledd som heter Samisk kulturbarnehage der samiske foreldre med norsk som førstespråk kan få et barnehagetilbud til sine barn som gjenoppretter det samiske språket i familien. Dette barnhageleddet skal gi samiske barn med norsk som førstespråk en muligheten til å bli kjent med den samiske kultur og lære samisk språk i sin barndom. På denne måten sikrer vi full samisk barnehagedekning uten å forringe det eksisterende samiskspråklige tilbudet.

For å kunne møtes framtidas behov for kompetanse innenfor samisk språk og kultur er det i dag vi må investere. Jeg tror at et slikt barnehagetilbud vil være et viktig ledd i en større utdanningsinvestering som kommer til å gi stor avkastning når barnehagebarna endelig uteksamineres fra høyere utdanning med en solid samisk ryggsekk.